Slett denne eposten, jeg er redd noen kan lese den, avsluttet hun  

Hun hadde røpet grusomheter. Satt ord på troll-tanker som bor i henne, galskap, fortvilelse og egen fordømmelse som herjer på innsiden. Så skummelt og stygt at det ikke ikke kan sies høyt til noen.

Nå hadde hun sagt det til en fremmed. Trykket Send før anger og frykt stoppet henne. 

 

Hvor mange er vi ikke som sitter fanget som hu?

I gnag og pinsel. Utmagret. Ulykkelige. Ensomme. Fortvilte.. Sinte. Triste. Lei som f... 

Men skammen er større.

 

Skam og frykt for å miste ansikt

Vise fram styggedommen. At vi kom til kort. Egentlig føler oss liten. Lei oss. Skulle gjort ting annerledes..

Spriket mellom bildet utad og virkeligheten inni. Bare lat som ingenting.

På liv og død IKKE fortell til noen! 

IKKE sett ord på det.

IKKE vis fram svakheten.

IKKE la NOEN komme innafor. Heller ikke de nærmeste.

 

Skammen er for stor til å bære. Fallet for høyt.

 

"Takk, det går kjempefint"

"Alt er bare bra med meg."

Vi er best på å holde maska. Har trent på det hele livet.

Det kjennes som vi har kontroll da. Det er trygt.

Og dessuten er det jo bare jeg som har det sånn.  Alle de andre jeg måler meg med.. 

de har kontroll, er sterke, smarte, kvikke. Får det til. Det er annerledes for dem.  

 

 

NOT!

Jo mer vi har gjort og fått til, jo mer føler vi "ting med oss" som går utenom oppskrifta, er svakheter. 

Dette  gjelder uavhengig av nivå på posisjon, miljø og hvem vi har rundt oss.

Om vi er kjendis, profilert i næringslivet, har ansvar på jobben, er kjent i mammagjengen, er overhodet i familien, gjorde det bra i idrettslaget, var god på skolen i tenåra.. det  spiller ingen rolle. 

Vi har en standing overfor de vi omgåes. Vi vil bare vise den trygge blanksida. 

 

 

Innavl i TROLL går bare en vei

Troll-tankene er i vill parring med seg selv. Innavl. Produksjonsfeil. Feilvare. 

Det syder og koker og spiser liv, lys, frihet, håp og alt du drømmer om 💔 🖤

 

Den eneste kuren som virker på troll-tanker, skam, frykt, ensomhet - så lenge du lever - er å slippe lyset inn.  

 

FUCK det som skulle vært! 

Skulle sett ut, skulle rukket. Skulle hatt. 

Skulle gjort, skulle mestret.

 

Og FUCK det du IKKE skulle gjort, IKKE skulle vært, IKKE følt på i samme slengen. 

 

 

SNU og gjør noe annet! Snakk.. Skriv. Strekk ut en arm. ÅPNE opp!!

 

Damen i eposten utviste stort mot ved å skrive til meg

Og hun fikk mer enn hun evnet å se, der hun kjempet og skrev. 

BAM ⚡️ I det øyeblikket hun trykket send, slo det sprekk i fengselsmuren, og lysstråler kom inn. PÆNG💥  så sprakk troll-tankene. 

Allerede i svaret sitt til meg etterpå, fortalte hun at "dette er den beste dagen jeg har hatt på lenge. Jeg føler meg lettere enn jeg har gjort på årevis".

 

Treffer dette noe i deg?

Da vil jeg si til deg: Du er verken spesiell, unik eller alene.

Vi er en hel horde - ja, et helt folk i familie med deg. Same same, men tror vi er different.  

Sitter på hver vår ensomme øy og lever med vonde, kristiske pisk, kvelende oppgulp og skyggetroll, mens det bobler og koker i skamfølelsen.

 

Tenker du her du leser at du ikke er villig..  At skammen er for sterk å bære..?

Vel, bli der en stund til da. Rug litt. Gi næring til troll-tankene og boll deg på cella, til det sprenger enda mer... Innavl... fortvilet ensomhet, totalt alene. Stillstand. Bakevje. Brakkvann som råtner..

 

Har du fått nok?

Utvis mot. Det er så inni hampen deilig etterpå!

Strekk ut hånda. Snakk eller skriv. Velg en profesjonell hjelper som meg, om du vil.  Velg en du kan stole på. 

 

Bare Kom deg ut med orda dine! Slipp lyset inn - PÆNG - så raser vondt vekk ❤️🌟

Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.