Når jula er vond

Jula føltes så tilgjort og kunstig

Vi skulle liksom smile, være glade og bry oss om hverandre. Vi skulle pynte oss og alt være så fint.. 

Det kjentes falskt og unaturlig. For det lå konflikter, misforståelser og sinne mellom oss. 

Det er vondt å skulle late som at alt var fint og bra, når følelsen av ensomhet og å egentlig ikke høre til var det som var sterkest. Jeg lærte meg å mislike jula. Den var liksom mest vond. 

Og så ble jeg stor nok til å flytte hjemmefra.

Da ble det noen år uten særlig julemarkering. Ikke noe tre, ikke noe særlig pynt. En blomsterbukett kanskje. Levende lys. Ellers kun det nødvendig vi "bare gjør" som gaver til andre og etter hvert å gjøre noe for datteren min. Henge pynten hun lagde på den store planten i stua.

Beundre det hun kom hjem med fra barnehagen og skolen, og la det stå på bordet. 

Men inni meg var det fremdeles vondt

Jeg kjente på motvilje, samtidig som jeg godt visste hvordan det burde være.

Hodet og hjertet spant rundt "skulle vært"-scenarioer, uten å greie å løsrive meg fra følelsen av å være alene. Ensom og uten en flokk, sånn egentlig.

Og da lukket jeg julehjertedøra og flyktet fra savnet om familie, samhold, varme og feiring. 

Jula var tilgjort, på lissom og falsk. Måtte den bare gå raskt over.

Men så kom den forunderlige dagen

hvor jeg trasket avgårde til Juletreutsalget på krysset. Jeg aner ikke hva som hadde gjort utslaget. Vet ikke hvorfor beslutningen plutselig ble tatt.

Kanskje var planten i stua blitt stusselig, pynten som trengte en gren passet ikke lengre.

Kanskje hadde tida leget noe inni følelseslagene.

Kanskje var det julemusikken og "When you wish upon a Star" som hadde slått noen gnister..

Jeg var i hvert fall på vei ned på krysset for å kjøpe juletre!

Valget falt på en akkurat passe stor, det vil si så stor-som-det-kunne-gå-inn-under-taket, Edelgran.

Det ble så fint!  

Og fra det øyeblikket av begynte jeg å lage min jul.

MIN jul

Dette er mange år siden nå. Jula og høytidsfeiringen har vokst videre i meg og oss fra det.

Den har gått fra å være "fra lille julaften hvor treet ble kjøpt og pyntet, og så ut 2. eller 3. juledag", til å bli fullt pyntet tre og hus sånn ca til 1. søndag i advent og så ut mellom 3. til 5. juledag

5. juledag senest er det nemlig nytt år, fargerike tulipaner på bordet og jeg både ser og føler at lyset har snudd. Våren er på vei! Det har jeg med meg fra mamma´n min. 

Ritsj sa det hjemme hos oss, da sola snudde og lyset kom tilbake 🤩

Men i hele herlige desember er det jul og lys og varme og familie og gode venner og kos og glede og samhold.

Jula er hvit og sølv og noe gull

Det er stjerner og engler, ingen nisser. Helst samme adventsstake hvert år, helt til den er blitt så stygg og rufsen at den må byttes ut. Og en fin juledekorasjon.

Juletreet er kunstig på 12. året. Er superfornøyd med det. I toppen står en stor gylden engel. I mange år kjøpte jeg til et par julekuler hvert år, men nå er det fullt nok. Vil ikke det skal være for mye.

Treet er så vakkert i seg selv 🎄

Ellers er det den samme pynten som trekkes fram. Lys ute og inne. Om vi får passet det inn med datteren min og barnebarna, har vi juleverksted hvor vi baker de to sortene:

Cola kaker etter mamma´s oppskrift - som jeg forøvrig ikke spiser særlig av lenger, men én bit er rågodt og beholdningen finner veien til en mage innen jul likevel 🤭

Og mim mimmi (farmor) sine krumkaker. Dé er gode de! Og svogeren min har dreid et trehorn som jeg ruller de på. Goodfeel tradisjoner dette.

Og når det klaffer med datteren min og barnebarna, lager vi pepperkake kirke. Forma er tegnet av datteren min for mange år siden, og det blir samme oppsett av pepperkakereinsdyr, -trær og -engler. Hvert år 🦌

Det siste tilskuddet er ei julkrybbe. Den er så koselig å ta ut fra esken og sette på plass. 

Vi brenner kongerøkelse, lager gløgg, skriver julekort og kokkelerer noen familiespesialiteter som blir gaver.

Og juleaften drar vi til kirka om vi rekker, den største stasen er Nidarosdomen når vi feirer i Trondheim ❤️

Jeg elsker jula nå

Akkurat som jeg også elsker andre tradisjoner jeg har innført i årshjulet mitt. Ting blir litt sånn.. Når vi catcher muligheten og kjenner hvor godt det blir, får vi lyst til å gjøre mer av det.

Samlinger og merkedager, gode mennesker og samtaler.

Det blir liv av det. Det blir lim og. Til et godt, sunt, kjært nettverk av blod-familie og venne-familie som gir livet rikdom og mening <3

Hvordan er dine tradisjoner?

Har du overtatt og ført videre det familien alltid har gjort?

Har du tilpasset og formet din egen?

Samme hva du er en del av, håper jeg for deg at du nyter og elsker det du gjør. Og om ikke, start nå og finn veien din. Steg for steg, form det som får deg til å smile og glede deg.

Om jeg skal gjette, vil du elske det 🎄🎁

Tiden kommer og vi med den.

❤️