En lykkelig historie

En lykkelig historie 

Det hadde stått på listen i flere år. Moonwalk. Spagaten. Piano. Ri.

Kule drømmer det hadde vært så dig å gjøre... en gang. Når det blir tid.. Siden.

Lista er gammel.

Men nuet og hverdagen er fylt av har-ikke-tid-til-det-der-enda ting.

Siden-lista får vente.

Men så kom covid og med den en annen hverdag. Jeg plukker opp lista, velger drømmen jeg lengter etter mest, og begynner å søke. 

"Ridetimer Romerike"

Det er flere muligheter, i distriktet her og noen i Oslo.

Alna. Stovner. Ekeberg. Jeg siler vekk. Vil ikke inn til Oslo. Kontakter de aktuelle og får beskjed om kø, ventelister og fullt. 

Lys til sinns og trent på å manifestere drømmer (les sette seg mål og nå de) allerede, tenker jeg "det ordner seg" og skriver meg opp på lister.

Nå skal det bli alvor med hest og ridning.

Jeg drar i lekebutikken og velger meg ut en hestefigur. Det er plenty av dem i hylla. Jeg vil ha den som appellerer mest. Unngår en vill muskelbunt av en langlemmet sak. Hopper over en spettet indianerhest. Og en nydelig enhjørning (selv om jeg liker de veldig godt).

Nei, jeg velger meg en real naturlig en, med lubne proporsjoner, lys brunbeige pels og mørk brun man, hale og tegninger nedover beina. Den er vakker og "ekte". Dog muligens sjelden i fargene. Har vi sånne hester her?

Jeg aner ikke. Men det er greit. Den trigger følelser i meg, og det er det som er viktig. 

Hesten blir med meg over alt. I veska, på pulten, på bordet, på konsollen i bilen. Blir med på snapper og vises fram. 

Jeg driver og manifesterer. 

Mer og mer følelser bygger seg opp

Jeg begynner å lære om hester, leser og søker. Vil lære meg å forstå "hestsk".

Hva liker de - og ikke, hvordan kommuniserer de, hva betyr forskjellige adferd, hva trenger de, hva er viktig å fange opp.

Finner en podcast av Live Bonnevie "Hestenes Klan" og lytter ivrig. Den er superfin og har både historier, intervjuer, konkret kunnskap og en ro som gjør godt (er du interessert i hest, anbefaler jeg deg den. Du finner lenke nederst her).

Tida går og jeg er stadig innom google. Ridekurs Romerike. Ri. Stall.  

Kan det ha kommet et nytt treff? Kanskje søket har endret seg.. ?

Men nei. Samme.

I-en i Ekeberg

Så en mandagsmorgen tidlig i mai, fremdeles i senga etter Femstjernen og med kaffen, søker jeg igjen. Ridetimer Romerike.

Og det er da jeg ser det!

Ekeberg. "Hei vent! Det er da en i der? Eikeberg, står det."

Jeg klikker inn. Der er en stall i Gjerdrum, med rideskole og aktiviteter.

Ikke på friluftsgården på Ekeberg i Oslo, oppe ved sletta til Norway cup, du vet.

Nei da, dette er rett over fjellet der jeg bor . 

Aha! Dette kan være noe!!

Klokka er 07.02 og åpningstiden står fra 07. Jeg hiver meg på.

"Hallo" sier en blid stemme. 

Jeg beklager at jeg ringer så tidlig, men jeg ble så ivrig.

Det går helt fint, her er dagen godt i gang.

Jeg sier hvem jeg er, alder og at jeg ønsker å lære å ri. Forteller at jeg har ridd sporadisk opp gjennom årene, men anser meg som en nybegynner. At jeg har opplevd at en hest red ut på en skogstur, og at jeg nok er litt redd i bånn. 

Pga covid har de ikke kunnet ha riding det siste året, sier hun. Men akkurat i dag, akkurat denne uken, starter de igjen.

Hun ber meg fylle ut et skjema og sende inn, og så skal hun se på muligheter.

Etter kort tid får jeg beskjed. Hun kan åpne en plass til til meg.  

Jeg får ridetime!! 

Når bønner blir hørt og brikker faller på plass

Allerede neste ettermiddag er jeg i gang. Med lånt hjelm, lookalike ridestøvler (egentlig posh langskaftede støvler ala Vestkanten ca ett nummer for små), treningsklær og sommerfugler i magen, er jeg på vei.

Så SPENT!!! 

Hvordan blir det? Hvilken hest?

Ligner den på lekehesten min, dåner jeg. 

Jeg er tidlig ute, ruller ned bakken og inn på parkeringen. Det er flere hester der, og den første jeg ser når jeg går ut av bilen, er en som ligner til forveksling.

Jeg piler bort, tar en snap og sender til ei venninne som vet hva som skjer.

Herregud.. dette er et tegn!

Jeg går opp til stallen og stiller meg på anvist plass under låvebrua. Det står noen til rundt meg, de ser drevne ut. Stalljenta kommer ut og sier hun heter Lea.

Åsså, Lea? Hunden min heter Lea!

Enda et tegn!! 

Hestene begynner å leies ut. De drevne får sin. To vakre brune med hvite tegninger i panna, en fjording, en mørk nesten svart kraftig en, og så er det min tur..

Og der kommer han. En hvit drøm. Lang man og hale, og masse hovskjegg. Rosa mule. Store runde former. Svarte øyne. Spesielle øyne.

Spotty. 

Jeg er passelig høy og størrelsen hans er fin for meg. Ikke for stor, men heller ikke liten. Jeg får tøylene og skal leie ham ned og bort til ridehuset. 

Spennende, bittelitt skummelt og veldig, veldig stas. 

Lea går trygt ved siden av meg og forteller at Spotty er én cm for liten til å være hest, men med sko så fyller han kravene 🙋‍♀️  Han er 13 år, rolig og fin. Øynene hans er spesielle fordi han har appaloosa i seg (den hvite hesten til Pippi Langstrømpe) og hovskjegget er fordi han er mest tinker (også kalt sigøynerhest). 

Han er som en drøm. Det er instant love. Oj, oj, oj. Kan jeg være så heldig??

Herregud, det ER en drøm! Nå skjer det!

Jeg skal få lære å RIII!!

Nå har jeg ridd så mye jeg kan siden 11. mai.  

• Seks uker på rideskolen med Spotty før sommerferien
• Verdifulle læringer med en fullblods appaloosa og en fyrrig islandshest i Trondheim
• En hel uke på rideleir med vakreste Jessie her. Med stallarbeid, stell og full rulle. 

Jeg har lært så mye!

Om meg selv, om hester, om ting jeg var redd - som nå er annerledes.

Jeg har svettet bøtter i varmen, luktet og kysset på en varm hestekropp. Gitt gulrot, stelt seletøy, salet opp og ned, vært på beite og hentet inn. Jeg har lært masse nye uttrykk, forstår mer hestsk, ridd og merker utvikling.

Møtt nye venner og gjenkjent livet i et mikroformat. Jeg har sett dyrevelferd og folk som oppriktig bryr seg. Lojalitet, sterke prioriteringer og arbeidsmoral. 

Så mye har skjedd. Det kan det hende jeg forteller mer siden. Nå er det mest presserende at det er seks uker til rideskolen starter igjen..

Hvordan skal jeg greie å vente? 

Det spørs om jeg må fram med google igjen.. 😅

Men først vil jeg spørre deg om du har en slik "Siden" liste?

En Drømmeliste

med ting du gjerne skulle ha gjort? 

Hva med å ta den fram nå?

Velg deg det mest fristende punktet og begynne å manifestere.

Følg mitt eksempel her, og gi næring til det du ønsker deg. Gjør det du kan og se hva som skjer... 

Usynlig dynamikk i universet

Jeg tror på en usynlig dynamikk i universet. At når vi setter energi i bevegelse, kommer noe tilbake til oss. At når vi gjør de rette tinga av de riktige grunnene.

• Når vi følger opp med handling på det vi virkelig ønsker oss. 
• Når vi fortsetter å gjøre selv om vi ikke umiddelbart ser veien..
• Når vi bevarer troa og gjør det vi kan få til.

Da skjer det noe magisk. Noe uforklarlig som får gode ting til å skje 🙏

Men i dette som i alt annet, er den en struktur. Det er ikke tilfeldigheter eller flaks.

Det kommer ikke av seg selv. Det kommer fra at vi gjør noe rett. Treffer noen strenger som må aktiveres.

Ja, det er sånn at:

jobber vi rett med mål (og drømmer), når vi dem. 

Er du interessert i hester og riding, anbefaler jeg deg å lytte på podcasten Hestenes Klan.

Ønsker du deg et godt sted å ri, med dyktig lærer og kvalitet, anbefaler jeg Julianne og Stall Eikeberg på det varmeste. 

TIPS: Vil du ha en gratis coaching av meg, på manifestering av mål, kan du laste ned dette pdf-heftet. 

Tips 2 : Vet du at du ønsker deg endringer, men greier ikke å bestemme deg for hva du skal gjøre, får du hjelp i artikkelen her.

Tips 3: Tror du på at vi kan manifestere gjennom energi og følelser, kan du være med på kveldskurs med meg.

Ønsker du å få varsel ved nyheter og nye artikler som denne, meld deg på listen min her. Da får du også andre gratis godbiter som hjelper deg til personlig utvikling og egenledelse.