Hellig vann - og tålmodighetsprøve

Igjen er vi der sammen. Smil og nikk. Chantingen begynner og jeg er fengslet fra første øyeblikk.

Ny melodi, ny rytme. Klart min favoritt så langt. Flyter så vakkert. Har noe ekstra lyst og lett og fengende med seg. Den ene nonnen, ei av de som sitter øverst, spiller på harpe. Harpe :) Det er nesten noe engleaktig over det.

De synger og de synger. Jeg lukker øynene. Lar lyden fylle meg. Flyte inn og fylle opp.

På slutten reiser de seg, og hun med harpen kommer nedover mot tauet. I hånden har hun en stav med et sølvfeste på tuppen. Så kommer nonnene ut fra radene sine og stiller seg i en rekke i midtgangen mot henne. Hun snur ryggen til oss, møter dem. Så går de fram, en og en. Bøyer hode og nakken. Hun løfter staven og kaster den mot dem, uten å slippe. Ritualet gjentas og en etter en går de til siden og ut.

Når den siste er ferdig, snur hun seg til oss. De andre som sitter der med meg har reist seg og går mot henne. På vår side av tauet. En etter en går de fram, og hun kaster på staven mot dem på samme måte. Smiler lunt. Hun har også smileansikt. Jeg føler meg glad av sangen. Så vakker og lys. Jeg reiser meg. Vil være med.

Så jeg går fram og gjør som de andre. Kommer nærmere. Ser på henne. Bøyer meg fram med senket hode og nakke. Kjenner små dråper treffer hodet og håret. Jeg er ikke stiv i kirkelige begrep eller ritualer, men tenker det må være vievann?

Senere vil jeg få høre fra de andre at det er et godnattrituale. Kompletoriumet. De slutter av dagen og forbereder seg for natten. Jeg vil få høre at hun som spiller på harpe er Priorinnen (hun jeg møtte i borggården). Sjefen.  At dråpene som kastes er beskyttelse for natten. Jeg får observert tilstrekkelig til å vite at det er hun jeg tror som har så vakker flytende klang. Sammen med noen til. Jeg skal få kjenne flere øyeblikk av berøring. Se flere ting som overrasker meg. Og setter i gang prosesser.

Men NÅ er det fotball-finale. Selv om jeg er fylt opp og berørt og befinner meg i en verden innenfor, vil jeg vite. Tar med mobilen og trekker unna. Men har så dårlig nett at det er umulig å få streamet noe. Det nærmeste jeg kommer kampen i Brasil er en nettavis. Nettavis!

Aldri sett fotball via nettavis noen gang. Får ikke tenning, for å si det sånn. Men - det er det jeg har. Tikk tikk tikk.. hjulet for dekning og oppdatering snurrer. Endelig åpner siden seg. LIVE står det med store blokkbokstaver øverst. 

Jeg ser:

56 Higuain løper mot ballen før Neuer kommer ut i ren Tone Schumacher-stil og treffer argentineren…

Stille. Venter.

60 Tyskerne skaper på ny farligheter på høyresiden ved Lahm. Innlegget er …

Stille. Venter. Stille.

Stille!? VENTER!

Tidvis går det 8 minutter før ny kommentar kommer. Og tidvis henger det sånn at jeg slår av for å slå på igjen. Den er min vidunderkur og frustrasjonsavleder. Svenskeknappen. Hvem kom på det uttrykket egentlig? Samma det, jeg liker svensker og. Og den knappen er en bestevenn.

... Smått om senn og langt om lenge får jeg vite at Tyskland vant fotball-VM. Yess! Et lite indre skrik og rykk med knyttet neve. Yess!! Puster ut og smiler.

Kommer meg tilbake. Klar for å krype i seng. Den som er redd opp til meg av en fremmed som også har bedd for meg.

Vil jeg merke det når jeg legger meg? Vil jeg kjenne det i søvnen?

Jeg ser på bokbunken min, velger den jeg har mest lyst på. Den som er skrevet av to venner. Gleder meg til den. Tar lommelykta. Legger meg ned, finner meg til rette.

Hmm.. er det sånn de har det, nonnene? Merkelig. Hvorfor det? Hadde ikke gjort noe med et leselys akkurat..

Jeg synker inn i gode ord. Gode scener. Gode følelser. Fra boka. Fra meg. Fra kirkerommet. Fra dagen. Det har vært en fin og spennende første dag i klosteret og på Tautra.

Slukker lyset. Glir inn i søvnen. Uten idé om at jeg snart skal bli en synder i kirkerommet.

Klosterbloggene er skildringer fra opphold hos nonner i Mariaklostret på Tautra. De er skrevet som en føljetong, og du kan lese dem i kronologisk rekkefølge via lenker her:

Den første kan du lese her. Derfra lenkes du til videre "episoder".

Dette er nr. ni. Den tiende finner du her.

Oppholdet på Tautra endret noe grunnleggende i meg. Kanskje gjør det det med deg også, mens du leser?

Om du vet om andre som har glede av disse artiklene, tips dem gjerne. Jeg vet vi alle har godt å roen, stillheten, magien fra det som er større enn oss og de spennende opplevelsene der.