Er hun der?

Jeg kommer rundt hjørnet og får øye på boden. Midt i borggården. En ridder skriker skingrende, unger piler avsted.

Det er sommerstemning, mye aktivitet og folk i Erkebispegården.  Jeg går raskt nærmere.

Ivrig. Er hun der? 

Et riktigere spørsmål er: Er ei av mine der?

 

Nonnene

For seks år siden var jeg på fem dagers retreat hos nonnene i Mariaklosteret på Tautra. Stedet, stemningene, opplevelsene, folka og minnene.. 

Oppholdet satte spor som ikke vil slippe.  Jeg har vært innom sammen familie flere ganger etterpå. Handlet i butikken, vært i kapellet, gått litt rundt.

Men det er noe mer som trekker. En sterk kraft og et nærvær som drar meg tilbake. Jeg vil. Alene.

Hadde booket opphold for hele høytiden i påsken  Men så stengte alt. 

 

Er hun der?

Ja, så sannelig. Ikke hun, men HUN faktisk! O Glede! Kjenner jeg smiler i hele meg. Det er den gamle priorinnen som står i boden i Erkebispegården!

Hun med det varme smilet. Som spiller så nydelig på harpe. Som ser så snill ut. Jeg har lest meg opp på henne. Vet hun opprinnelig er canadisk og at hun har vært med siden starten av det nye Mariaklosteret på Tautra. 

Jeg vet at det er nedgang i tilslutning av nonner til klostrene rundt om i verden, men på Tautra  har de rekord pågang. De vokser. Og flere av nonnene begynner å bli eldre, så de har hatt innsamling for å få  bygd en ny fløy tilpasset stell av eldre. Klosteret er hjemmet deres og nonnene skal få være der til de dør.

Jeg har i mitt stille tenkt at kanskje akurat HUN er i ferd med å havne der. Og håpet hun  at er frisk. At hun skal være der og spille harpe neste gang jeg kommer. 

 

Gråposen

Jeg går bort og kjøper såper. Sier hei og takker henne. For harpespillet hennes og sier at jeg har vært hos dem på Tautra.  At jeg skulle vært der i vår, men at det stengte. 

Hun smiler og sier det er åpent igjen nå. Tipser meg om den store favoritter deres blant såpene, som mangler i min stabel. Havresåpe. 

Husker tilbake til de fem dagene. At jeg fikk hjelpe til i såpekokeriet. At jeg la healing inni såpene mens jeg pakket. At jeg kjøpte med og  ga videre både privat og til kunder. 

Jeg tar med havresåper og. Takker ja til en gråpose og sier jeg kommer tilbake.

Du er hjerteligst velkommen igjen, sier hun. 

   

Tom men fylt 

Vel tilbake hjemme har jeg pakket ut såpene. Noen er igjen i Trondheim, flere ligger i såpeskuffen her sørpå. 

Gråposen er tom, men fylt med noe ukastelig jeg ikke vil gi slipp på.

Kanskje er det den nydelige lukta. Kanskje er det noe annet.. 

 

 

Oppholdet på Tautra var sterkt, vakkert og ikke så rent lite magisk. Jeg skildret hendelser, tenker og innsikter i en serie artikler etterpå. 

De postes igjen her på siden og jeg tror du vil ha glede av dem. 

Den første kan du lese her.

 

Close

50% ferdig

Legg inn navn og email så sender jeg deg gratis-tipsene!

Ved å legge inn navn og e-post samtykker du i å motta e-post fra Trine ukentlig med inspirasjon og tips som kan hjelpe deg til personlig utvikling. Du kan melde deg av når du vil ved å trykke unsubscribe.